Norge som helelektrisk samfunn

Fun fact: Norge har per idag et årlig elektrisitetsforbruk på ca 15GW * 24t * 365d = 130TWh.

Fun fact 2: I praksis varier Norges strømforbruk mellom 8 og 24GW og snitt ligger det på ca 15GW.

Fun fact 3: Et helelektrisk Norge vil behøve ca 20GW * 24t * 365d = 175TWh

Fun fact 4: For å produsere 45TWh med solkraft må man installere ca 50GW kapasitet
(gitt en kapasitetsfaktor på 10%)

Fun fact 5: For å produsere 45TWh med vindkraft må man installere ca 15GW kapasitet
(gitt en kapasitetsfaktor på 33%)

Fun fact 6: For å produsere 45TWh med atomkraft må man installere ca 5,7GW kapasitet
(gitt en kapasitetsfaktor på 90%)

Vindkraft i Norge

NVE har endelig frigjort produksjonsdata for norske vindkraftverk! Konklsujon: Vindturbiner produserer mest energi i vinterhalvåret når forbruket et høyest Sammenlignet med solceller er vindturbiner er rett og slett helt overlegne! Billigere per kW installert kapasitet, 3 ganger høyere kapasitetsfaktor og en langt jevnere/fordelaktig månedlig energi distribusjon. #GoWindNorway!
NB1: Det har kontinuerlig blitt installert ny kapasitet slik at dataene i tabellen nedenfor er ikke 100% riktig. Tendensen er likevel tydelig.
NB2: Vindturbinene er ikke jevnt fordelt mellom landsdelene. Dermed kan resultatene bli annerledes i fremtiden.
NB3: Vindkraft er ikke 100% skalerbart siden vindressursene varier mye rundt om.

Månedlig energifaktor for norske vindkraftverk i perioden 2013-18

Månedlig energifaktor for norske vindkraftverk i perioden 2013-18

Prosent av gjennomsnittlig månedlig forbruk.

Monstermaster så langt øyet kan se!

Hvis Norge skal kunne bidra med en meningsfylt mengde balansekraft til det europeiske kontinent må vi bygge et skikkelig kraftig og robust strømnett.

ASVEnergy foreslår å bygge et nasjonalt “Ulta High Voltage Direct Current” nett på 1100kV og med en overføringskapasitet på 12GW per kraftlinje. Dette ville blitt de største monstermastene Per & Kari noen gang har sett. Go big or go home!

I tillegg til kraftlinjene bør vi også:
- Øke effektkapasiteten i flest mulig kraftverk.
- Øke reservoarkapasiteten hvis mulig.
- Bygge nedre reservoar som tar vare på vannet slik at det kan pumpes tilbake i øvre reservoar.
- Installere pumper og/eller reversible turbiner i flest mulig kraftverk.
- Borre tunneler og pumpe vann fra vassdrag som utnytter vannet dårlig og opp i reservoarer hvor vannet kan utnyttes bedre.
- Bygge nye pumpekraftverk “from scratch"
- Stille krav til energibalanse og/eller krav til minimum vannmengde i reservoarene slik at strømprisen for nordmenn holder seg lav.

Sol på Bøler i Oslo

Her er en liten analyse og et par fun facts om et helt vanlig solcelleanlegg lokalisert på Bøler i Oslo. Som vi ser av tabellen under er det masse sol på sommeren, brukbart med sol på våren og høsten men elendig på vinteren!

Fun fact 1: Den årlige kapasitetsfaktoren for anlegget i 2016, 2017 og 2018 var henholdsvis 9,90 - 9,95 og 11,27%

Fun fact 2: Høyeste månedlige kapasitetsfaktor iløpet av de tre årene var 23,3% i Juli 2018

Fun fact 3: Høyeste daglige kapasitetsfaktor var 30,4% den 10 juni 2016.

Fun fact 4: Legger man sammen de beste enkeltdagene for hver dato iløpet av de tre årene blir den årlige kapasitetsfaktoren 15%. You wish!

Fun fact 5: Høyeste produksjonsdag i Desember iløpet av de tre årene var 2,08kWh eller 25% av det daglige gjenomsnittet. Til sammenligning var den dårligste Juni dagen 1,99kWh.

ASVEnergy om abonnert effekt

ASVEnergy er i all hovedsak positive til NVEs foreslåtte endringer selv om vi kan være enige med diverse høringssvar om endringene kan være dårlig utredet. Men vi er ikke enige i at forslaget er for komplisert eller lite fremtidsrettet, tvert imot.

Nedenfor er en kortfattet beskrivelse av hvordan vi mener nettleien burde utformes.

1.1 - ASVEnergy ønsker et effektbasert tariffledd og abonnert effekt velkommen. Men effektleddet må/bør være DYNAMISK, det vil si at effektleddet bare må betales i de periodene strømnettet er høyt belastet. ASVEnergy kaller denne modellen for dynamisk abonnert effekt.
Abonnert effekt slik NVE legger opp til hadde derimot passet perfekt for atomkraft.

2.1 - Størstedelen av nettleia bør betales som et fastledd basert på valgt abonnert effekt. (Høyt fastledd + lavt energiledd + effektledd ved behov + strømpris)
MERK: I et fremtidscenario med mye sol og vindenergi vil energiproduksjonen (og strømprisene) variere voldsomt, slik at det vil være hensiktsmessig å bruke mye strøm når produksjonen er høy (og strømprisene er lave), og da må man dimensjonere strømnettet deretter.

3.1 - Når belastningen i strømnettet er lav betaler du ikke effektledd uansett hvor mye strøm du bruker.

3.2 - Når belastningen i strømnettet er høy og du bruker lite strøm betaler du fortsatt ikke effektledd. Hvis du da har et 5 kW abonnement og bruker 4 kWh/h betaler du ikke effektledd.

3.4 - Når belastningen i strømnettet er høy og du bruker mye strøm så må du betale effektledd, f.eks 1 kr/kWh. Hvis du da har et abonnement på 5kW og bruker 6 kWh/h betaler du 6 kr i effektbasert tariffledd + strømpris som vanlig.

4.1 - Det må være mulig å unngå effektleddet hvis alt eller deler av strømforbruket kommer fra solceller eller batteri. F.eks hvis du abonnerer på 5kW og har brukt 8kWh/h derav 4kWh har kommet fra nettet og resterende 4 kWh fra solceller eller batteri så må kunden ikke betale effektledd.

5.1 - Det må utredes hvordan man definerer at strømnettet er overbelastet. Det enkleste ville kanskje vært å bruke den lokale trafostasjonen til å bestemme når man må betale effektledd. F.eks når klokka slår 16:00 og den lokale trafostasjonen leverer mer enn 80% av maks effekt så må du betale for overforbruk den kommende timen.

5.2 - Det bør vurderes å innføre kortere tidsintervall, f.eks 15 minutter. 5kWh/h blir da 1,25kWh/Qh.
Alternativt kan man sette en grense på for hvor lang tid man kan overskride abonnert effekt, f.eks 600 sekunder ut av en times 3600 sekunder.

Komplisert?

5.3 - Det bør vurderes å innføre “eksponentielt” effektledd. En kunde som abonnerer på 5kW kan da betale følgende i effektledd når nettet er overbelastet:
5kWh/h = 0kr
6kWh/h = 6kWh/h*1kr = 6kr.
7kWh/h = 7kWh*1,10kr = 7,7kr
8Wh/h = 8Wh/h*1,20kr = 9,6kr

Komplisert sa du?

6.1 - Det bør være mulig å sende forbruksdata i nåtid over internett til NVE/Statnett/Elhub og i retur få informasjon om hvor mye du betaler i nettleie og strøm i sanntid. Da kan forbrukerne som vil spare penger slå av elektrisk utstyr “old style” eller investere utstyr som gjør det automatisk (smart grid).

7.1 - Microgrid/hybrydgrid fantastene burde få muligheten til å ha et felles målepunkt (den lokale trafostasjonen). Da kan f.eks femti husstander danne et eget micro/hybrydgrid der de f.eks abonnerer på et 250kW (2,5kW per husstand). Nettselskapet/strømselskapet sender da en stk regning og medlemmene i microgridet blir så enige om hvor mye hver enkelt betaler for strøm og nettleie. Lykke til!

8.1 - Hvis man skulle velge å fortsette med dagens energibaserte nettleie (eller time of use) må man gjøre det slik at de med solceller på taket betaler nettleie basert på hvor strøm de faktisk har brukt. Slik det er nå kan en med solceller på taket betale vesentlig mindre i nettleie en en som ikke har solceller på taket selv om de har samme strømforbruk. Resultatet er at alle andre må betale mer, dette blir for dumt når vi vet at nettutgiftene kommer til å øke i årene som kommer. Den norske solenergi-bransjen liker gjerne å argumentere med at distribuert solenergi reduserer nettkostnadene, men det faktum at den norske solenergibransjen er motstandere av abonnert effekt er jo en klar indikasjon på at også solcelleeiere har perioder med høyt effektuttak fra strømnettet og således ikke reduserer kostnadene for nettselskapene, i tillegg viser “forskning” at solcelleeiere er overrepresentert på elbil statistikken!
MERK: I Norge har vi en periode på 2/3 måneder hvor solcelleanleggene i nesten ikke produserer strøm!

Solar Latitude

Fun fact: Det bor maks 100 millioner mennesker nord for Norges sørligste punkt, Lindesnes.

Og godt er det i en tid hvor man skal over på fornybar energi! Listen med land som har landareal nord for 58 grader inkluderer: Latvia, Estland, Åland, Skottland, Færøyene, Island, Sverige, Finland, USA (Alaska), Russland, Kanada og Grønnland.

Grafisk fremstilling av hvor klodens mennesker bor. Jo lengre til høyre den lilla fargen går, desto flere mennesker på gjeldene breddegrad.

Grafisk fremstilling av hvor klodens mennesker bor. Jo lengre til høyre den lilla fargen går, desto flere mennesker på gjeldene breddegrad.